Tarmfloran og barnets første 1000 dager

I løpet av de første 1000 dagene av et menneskes liv – fra unnfangelse til toårsalderen – skjer det bemerkelsesverdig mye. I denne perioden vokser og utvikles hjernen, kroppen og immunforsvaret mer enn noe annet tidspunkt i livet. I løpet av våre første ni måneder går vi fra å bestå av to celler til et ferdig menneske på 50 cm og ca 3 kg i vekt. Mellom fødsel og treårsalder dobler vi vår kroppstørrelse og vekt med 5 ganger.

De tre fasene i utviklingen av tarmfloraen

Ved hjelp av såkalt gensekvensering, som analyserer de genetiske kodene til organismer, inkludert mikroorganismer som bakterier, sopp og virus, har forskere kunnet fastslå at utviklingen av tarmfloraen består av tre forskjellige faser:

• Utviklingsfasen (3 til 14 måneder)
• Overgangsfase (15 til 30 måneder)
• Stabil fase (31 til 46 måneder)

Mikrobiell etablering

I løpet av de første 1000 dagene etablerer tarmfloraen seg og utvikler seg gradvis i ulike stadier. Mangfoldet og sammensetningen av tarmfloraen påvirkes av flere faktorer: 

• Mors mikrobiom - Refererer til mors bakterieflora i skjeden og tarmene.
• Fødselsmåte - Spedbarn født med keisersnitt mottar primært bakterier fra mors hud i stedet for mors vaginale flora og tarm, noe som kan påvirke hvilke bakteriestammer som etableres i barnets tarmflora.
• Om spedbarnet ammes eller ikke - Morsmelken reflekterer morens tarmflora og inneholder essensielle næringsstoffer som er viktige for barnets mikrobielle utvikling.
• Kosthold - Akkurat som i alle andre stadier i livet er et variert kosthold viktig for barnets helse og velvære.

Bakterieartsrikedom skaper det rette mangfoldet

‍

Det mikrobielle mangfoldet i tarmfloraen til nyfødte spiller en viktig rolle for deres fremtidige helse. Under vaginal fødsel overføres mors tarm- og vaginalflora til babyen, noe som bidrar til en rik bakterieartsrikdom med gunstige bakterier som Lactobacillus og Bifidobacterium. Keisersnitt kan føre til en mindre variert tarmflora hos babyen, da de primært blir utsatt for hudbakterier, noe som kan påvirke immunforsvaret og helsen. Forskning pågår for å forstå disse komplekse interaksjonene og deres langsiktige effekter på barnets helse og velvære.

‍

Den beskyttende morsmelken

Forskning har vist at amming spiller en viktig rolle i etableringen av en variert og sunn tarmflora hos spedbarn. Her er noen viktige punkter:

1. Bakteriesammensetning i morsmelk: Morsmelk inneholder en kompleks blanding av næringsstoffer, antistoffer og andre bioaktive stoffer. Denne sammensetningen reflekterer i stor grad morens egen tarmflora. Når barnet ammes, får det derfor tilført gunstige bakterier som kan bidra til å beskytte mot infeksjoner og allergier.
2. Beskyttelse mot Mage- og Tarminfeksjoner: Tarmfloraen hos barn som ammes, har en høyere andel av beskyttende bakterier, spesielt bifidobakterier. Disse bidrar til å opprettholde en sunn tarmbarriere og reduserer risikoen for mage- og tarminfeksjoner.
3. HMO (Human Milk Oligosaccharides): Morsmelk inneholder også oligosakkarider kalt HMO. Disse komplekse sukkerstoffene fungerer som “mat” for gunstige tarmbakterier. Ved å nære bifidobakterier og andre probiotiske mikroorganismer, fremmer HMO en balansert og mangfoldig tarmflora.

Så kort sagt, amming gir ikke bare næring til babyen, men spiller også en avgjørende rolle i å etablere en sunn tarmflora som har langvarige helsefordeler.

‍

Riktige bakterier er avgjørende

Riktige bakterier og mikrobielt mangfold i tarmfloraen er helt avgjørende for helsen vår gjennom livet, og mangel på disse kan skape problemer som økt etablering av patogener (sykdomsfremkallende bakterier), mikrobiell ubalanse (dysbiose), økt risiko for funksjonsforstyrrelser og økt risiko for kroniske sykdommer.

‍